Kroppen sa stopp....

Fikk en skikkelig reaksjon på ett av cellegiftene som blir gitt.Har aldri opplevd det før!
Kroppen ville ikke ha mer av Carboplatin.
Helt rart hvordan det plutselig stopper opp!
Det ble vondt å puste og hele kroppen fikk en slags allergisk reaksjon med kløe og rød hud overalt.
Vondt i kropp.
Det er visst helt vanlig reaksjon når kroppen ikke greier mer cellegift.
Sykepleier superkjapp med "motgift" og ditto oksygen.
Men redd ble jeg og sovet nå døgnvis.
Ny spinal cocktail fungerer utmerket men må innrømme at døgnet på sykehuset er helt bleknet!
Og fått lov til å ha Skien S som
oppfølger/samarbeid (med DNR) om ikke rekker Radiumhospitalet.Så føler meg endlig trygg nå.
Ikke noe problem med samarbeid mellom sykehusene.

Nå henger jeg etter med jula... Men jule tre i hus uten lys og gaver som burde pakkes..
men vet du hva?Det ekke så farlig!
I år er jeg overlykkelig over å få oppleve en jul til med barn & mann & fam..

Ser ikke ut til at vi får til vår tradisjon på julehus for våre venner & fam som har virkelig stått på for oss i år.. Vi får heller samles etter jul og kose oss med det vi har overlevd på i året som da har gått!

2 kommentarer

Anne Marit Finne

22.12.2013 kl.00:50

Hei Birgitte, er innom deg en gang i blandt, din historie er sterk lesning, ville bare ønske deg en fredfull jul og et godt nytt år! julehilsen fra ei som gikk i parallell klassen din, husker vi hadde gym sammen og du var sprekere enn alle oss andre tilsammen ;) Anne Marit Finne (Lie den gangen)

Målfrid

24.12.2013 kl.00:17

Hei Birgitte! God jul til deg, Fredrik og dine to flotte barn! Vi krysser fortsatt fingrene for deg! Julehilsen fra Målfrid og Ole

Ingeborg Werring

24.12.2013 kl.15:36

Hei kjære deg, ønsker dere en nær ,varm,god,smertefri og herlig julefeiring!! Tenker på deg , nå synges snart julen inn her overalt mens regn og vind stormer rundt hushjørnene. Snakkes veldig snart igjen! Juleklem fra meg

Skriv en ny kommentar

birgitteboe

birgitteboe

48, Larvik

"En dag av gangen" Jeg fikk min første kreft diagnose i 2003. Denne bloggen er tilegnet hvordan man kan leve med kreft. Her kan dere få innspill i hvordan min hverdag er og hvor viktig det er å gjøre noe man tror på i kampen mot kreft. Etter alle odds lever jeg fremdeles, og blitt venn med min sykdom. Det er klart at dagene går opp og ned, etter operasjoner og cellegift, men det handler om å ha livskvalitet i hverdagen. Ikke minst er det viktig å sammerbeide med sykehuset hvor man blir behandlet, leger og fysioterapauter, idretts pedagoger og kostholds eksperter og det alternative. Mitt oppi alt sammen er det viktig å høre på din egen indre intuisjon. Jeg vil innspirere andre med det som har fått meg til og kjempe videre.

Kategorier

Arkiv

hits