Rehabilitering..........hva er det?

Vi med en dødelig kreftsykdom tror jeg reiser litt annerledes på ferie enn andre.
De fleste reiser til rehabilitering sentre som vi får tilbud om her hjemme og som er helt supre og fantastisk tilbud og nesten free off charge.

Vi som ikke helt har fått litt annen beskjed av legene prioriterer nok annerledes.
Det blir til å spørre legene om mulighet
og jeg ble nok den første til å reise til Italienske alper/tyrol/med spinal og alt utstyr av meds til dette.Anledningen
bød seg jo når alle legene hadde møte hjemme hos meg sist.

Derfor denne tystnad på blogg!

Legene er jo vant med ,som de sier ,at jeg er en veldig annerledes pasient.
Gøy var det å se ansiktet til alle legene
-de trodde nok det hele var en fleip!
Reis!
Vel det hele gikk veldig greit ,selvom det blir mye styr med skifting av diverse steder og;
-ikke helt rene toaletter og antibak er med på alt!

-Ligge sår i rompa og spinal maskin i tollen,hvor måtte nesten kle meg naken
for å vise at ok hele meg kan jo ikke gå igjennom liggende på bånd i røgnten bånde......den lille maskin er jo festet til kropp!Ha ha vi måtte jo bare le.

-Ble rullet inn med rulle stol til fly og tilbake.Da slipper du unødvendig stress og påkjenninger.
Det informerer du fly selskap på forhånd.

-Og klart :Du trenger noen(jeg er overlykkelig at min man tør ta ansvaret )
som du kan reise med og hjelper deg!
Det var som vi trengte min mann og jeg;oppleve og gjøre noe sammen ham og jeg som vi deler og ikke minst tid til å være kjærester !

- Turen hadde flere mål for meg.
Min datter som har pleiet meg som døttre/sønner flest gjør for sine nærmeste håper jeg.
Det var min tur å gjøre henne glad så vi reiste sammen til hennes skole hvor hun ønsker å ta sin master på intervju i Firenze....etter intervju så kom jaggu jenta inn: og en stolt mor ble oppløst i tårer og alt ble på plass i hjertet mitt.

-Det å få lov til å oppleve å gå små turer rett fra sykehus seng siden oktober i fjor omtrent med min elskede mann i Seiser Alm der våre langrenn helter trener i høyden (og viktig for jeg har det mye bedre i høyden.....)
til videre oppleve snøen og sol litt vår og en glad datter som kan få sine drømmer oppfylt-
-Ja det var min form for rehabilitering denne runden.!

Men:Det koster kroppen mye så sov ut godt ,når du kan.
Og kommer hjem;hvil lenge!
Mange inntrykk.!

Men det værste er at fikk jo orden på magen.. så greide jeg å spise en sandwich her heime... og hatt diaré nå hele helgen.....så F etter å ha vært super forsiktig på tur!
Så farene er kanskje høyere her enn i utland?????????

3 kommentarer

Turid Bendiksen e

02.03.2014 kl.13:37

kjære Kjjære Birgitte j Ser av meldingen din at du er på reise ,Og at det har godt fint . jeg kunne ikke annet en smile .da du skrev om dette samlebåndet Det er ingen som deg kjære Birgitte .Jeg er så stålt av deg ,og glad for at jeg kjenner deg ,du gir meg så ofte tankevekker .Hils så mye din kjære Fredrik .og håper vi sees snart Stor klem Turid

02.03.2014 kl.18:24

SÅ glad for å lese at du og Fredrik har fått fine dager sammen i nye omgivelser, og for en viktig jobb du gjør Birgitte, med bloggen din og stå-på-evnen, for alle som kommer etter deg med sine spørsmål og ønsker og behov. Hilsener til dine kjære, og Gode klemmer til deg fra meg

Ingeborg Werring

02.03.2014 kl.20:21

Hei Gullet, jeg gledet meg bare så enormt over å lese dette siste innlegget ditt og over å se deg i ditt rette element på ski, og på hotell med herlige Fredrik.Ingen i hele verden fortjener dette mer enn dere. Og GRATULERER med Henriettes gode nyheter også , you really made my weekend! Snakkes snart ! God klem fra meg! xx

Tante M

03.03.2014 kl.14:53

Hei kjære tantebarn ! ❤️

Velkommen hjem fra til nå, mekka for deg !

Hvilken styrke og kreativitet du og din kjære viser dine medsøstre/brødre finnes det vel ikke maken til ! Kjempestolte av dere, det finnes nesten ikke ord !!!!

Er det rart at du blir omtalt som et unikum fra en annen planet ?🌠

Kjempestolt av deg/dere og gratulerer med datter 🎓

Godklem fra tante M 🆙

Skriv en ny kommentar

birgitteboe

birgitteboe

48, Larvik

"En dag av gangen" Jeg fikk min første kreft diagnose i 2003. Denne bloggen er tilegnet hvordan man kan leve med kreft. Her kan dere få innspill i hvordan min hverdag er og hvor viktig det er å gjøre noe man tror på i kampen mot kreft. Etter alle odds lever jeg fremdeles, og blitt venn med min sykdom. Det er klart at dagene går opp og ned, etter operasjoner og cellegift, men det handler om å ha livskvalitet i hverdagen. Ikke minst er det viktig å sammerbeide med sykehuset hvor man blir behandlet, leger og fysioterapauter, idretts pedagoger og kostholds eksperter og det alternative. Mitt oppi alt sammen er det viktig å høre på din egen indre intuisjon. Jeg vil innspirere andre med det som har fått meg til og kjempe videre.

Kategorier

Arkiv

hits