Så underlig stille...

..har jeg vært i det siste.Mye skyldes nedtrapping av metadon som tæret på med svimmelhet og kvalme dog glede over at smerter ikke tiltok..bivirkninger etter cellegift behandlinger siden august 2013.....en datter som flyttet nå til Firenze og all energi hjelp til det....en sønn som jeg ikke har sett siden jul kom hjem i mine armer.,

....alle tingene som hører med til å få en best mulig hverdag tross alt med alt det kreften suger til seg...og i dag kom svaret mens det ulte alarm fra Spinal kasetten og akkurat "datt inn døra " heime etter lang tur til Oslo hos en tann spesialist

Får svar på sms jeg sendte på veien heimover en kjær
med søster,vennine og tannlege som har hatt samme kreft diagnose.....og delt tanker og drømmer med .......å overleve ...å gjøre ting sammen... å gå på ski ...klatre fjell ... fiske- og dykke turer... MMM....and How to beat this devil cancer!
Hvilket sykehus i verden kan vi finne som kan helbrede oss?!
Vi gråt sammen vi lo sammen, ikke så ofte som vi ville.To forskjellige liv men like vel like.
Men med samme tøffe innstilling.
Jeg strak meg etter henne og hun meg.

Det var hennes mann som svarte på hennes mobil med sms.....
Og jeg er veldig takknemlig at han orket.


I dag er hun borte.
Men ikke borte jeg vet at denne dama har rørt alle mennesker hun traff på sin vei.

I morgen kaster jeg roser i havet... sender noen snøballer opp på en fjelltopp....går en ski tur i hennes minne
...tenner lys I mitt tempel
Tårene tar ikke slutt på en stund.



Det er ikke alltid vi greier å følge med i aviser om død vi kan heller ikke forvente oss at noen forteller.
"Selvom vi i uvisshet vet at noe er i gjære"

Brått nedover.
Vi som ser ofte våre medsøstre dø tror du vi blir sterkere ?
Vet ikke.

3 kommentarer

Tante M

03.04.2014 kl.08:18

Hei kjære !

Vakkert det du skriver...........

Vet om noe som venter på oss i strandsonen nå, ramsløken er klar for høsting 🐝 er du ?

Ta kontakt, ❤️ den underlige stillheten finnes der om litt på en annen måte, vet du !

Klem fra tante M 💛 ☀️

Aina

03.04.2014 kl.13:47

Kjære, kjære, Birgitte! Du er fantastisk flink med farger, det ser jeg på de nydelige bildene dine. Men du er jo også så god med ord, vakkert skrevet på dette innlegget! Og det får fram mange følelser og tanker om livene våre! Gode klemmer herfra

Gillian and Alf

11.04.2014 kl.07:58

So sorry to hear about your friend Mikke...

You wrote so fondly of her and she must have been a very special person..

Just want you to know that you are ALWAYS in our prayers and thoughts.

Love,

Alf and Gillian

Kari-Mette Astrup

22.04.2014 kl.17:50

Kjære Birgitte. Du rører så sterkt ved meg, både ved å dele dine tanker og opplevelser, med vakre ord og fantastiske farger. Du er i tankene mine <3

Varm klem fra Kari-Mette

Skriv en ny kommentar

birgitteboe

birgitteboe

48, Larvik

"En dag av gangen" Jeg fikk min første kreft diagnose i 2003. Denne bloggen er tilegnet hvordan man kan leve med kreft. Her kan dere få innspill i hvordan min hverdag er og hvor viktig det er å gjøre noe man tror på i kampen mot kreft. Etter alle odds lever jeg fremdeles, og blitt venn med min sykdom. Det er klart at dagene går opp og ned, etter operasjoner og cellegift, men det handler om å ha livskvalitet i hverdagen. Ikke minst er det viktig å sammerbeide med sykehuset hvor man blir behandlet, leger og fysioterapauter, idretts pedagoger og kostholds eksperter og det alternative. Mitt oppi alt sammen er det viktig å høre på din egen indre intuisjon. Jeg vil innspirere andre med det som har fått meg til og kjempe videre.

Kategorier

Arkiv

hits