Fremdeles venter.....

Så selvom fastlege ringt og ringt skrevet rekvisisjon på nye funn til legene på DNR i lungene så er det laaaaaang kø på Radiumhospitalet og må jo helst få tatt CT på samme maskin som de siste 5 år så det blir riktig sammenligning fra forestående CT er.
Men stakkars fastlege blir sendt hit og dit til forskjellige leger på Radium og ingen kan hjelpe.
Helt forferdelig sier min fastlege ikke opplevd makan til behandling og alle fraskriver seg ansvar.
Jeg vet at det er altfor mange som får forskjellige leger gang på gang når de er der inne og legene flakser rundt seg selv for det er kaos uten sidestykke ,pga nye regler og sammenslåingen av sykehusene (er ikke legenes feil men politikere ).
Det går utover oss pasienter og folk dør i kø!
Lite hjelper men noen må snart skrike høyt!
Nå må jeg til Porskegrunn Kurato for å ta CT som sannsynlig ikke blir godkjent på Radium.
Når kreften har kommet så langt som hos meg føler jeg at jeg rett og slett blitt "utelatt" av Radiumhospitalet .
De kan ikke gjøre mer for meg.
Og ja har jeg skrevet under på at alt av min kreft kan brukes til videre forskning,til hjelp for andre.

Men skal ikke legene ta vare på hele mennesket ?
Heldig er jeg jo som har pallativt team i ryggen både på Skien og Radium.De kan samarbeide!

Ingen kommentarer

Tante M

16.05.2014 kl.18:44

Kjære tantebarn, BB 💝

Det du skriver på bloggen din, viser oss lesere at du har en enorm styrke, for veien videre........

At du som så syk pasient ikke har krav på verdig og intensiv oppfølging, skremmer nesten vettet av meg ! Hvor skal vi gå, hvor skal vi henvende oss, BB ? Du som har så laaaaaaang erfaring i forhold til kreftbehandling er usikker selv, unnskyld meg, men lever vi på 15 hundretallet, eller ?

Det at du ikke har en (donasjonslege) er bare helt uforståelig, hun/han er vel pålagt og følge den spesielle veien for deg videre, eller ?

Jeg er så full av spørsmål, BB, håper du har krefter til og veilede oss videre ?

Godklem fra tante M ❤️

Skriv en ny kommentar

birgitteboe

birgitteboe

48, Larvik

"En dag av gangen" Jeg fikk min første kreft diagnose i 2003. Denne bloggen er tilegnet hvordan man kan leve med kreft. Her kan dere få innspill i hvordan min hverdag er og hvor viktig det er å gjøre noe man tror på i kampen mot kreft. Etter alle odds lever jeg fremdeles, og blitt venn med min sykdom. Det er klart at dagene går opp og ned, etter operasjoner og cellegift, men det handler om å ha livskvalitet i hverdagen. Ikke minst er det viktig å sammerbeide med sykehuset hvor man blir behandlet, leger og fysioterapauter, idretts pedagoger og kostholds eksperter og det alternative. Mitt oppi alt sammen er det viktig å høre på din egen indre intuisjon. Jeg vil innspirere andre med det som har fått meg til og kjempe videre.

Kategorier

Arkiv

hits